Krigføringen i dette området er etterdønninger etter trehundre år hvor de omkringliggende land gang på gang har blitt teppebombet av Israel. Nå handler det om Israel og denne ene stripen som heter Gaza. Israel har tatt for seg Araberstatene i tur og orden. Nå er det Gazastripen som betraktes som håret i suppen. Israel behandler Gaza som likestilt og tyranniet fortsetter. Gazastripen bærer navnet med rette den er kun en stripe i terrenget. Israel har lang erfaring i å kvitte seg med naboer, eller gå rett inn i naboens hage å sette opp sine hus. De det gjelder denne gangen er heller ikke likestilte, det er bare det at Israel vil være enerådende nå som tidligere.
Området er fortsatt en aggressiv krigssone, hvor Israel ser på seg sjøl som eier av hele området. Nå resulterer dette i at beboerne i Gaza ikke får fred et eneste øyeblikk, og stripen de bor på blir stadig mindre. Beboerne på Gazastripen er ikke så velsituerte, men de sender raketter over til Israel som svar på teppebombingen derfra. Så lenge det er liv, vil de gi livstegn fra seg. En stormakt står bak Israel - USA - og derfor kan Israel drive denne krigføringen på ubestemt tid. Etter eget utsagn er de som bor i Israel Guds utvalgte. Etter utenforståendes vurdering er det uforståelig at ikke Gud er bedre til å velge. Den politiske verden ser på vederstyggelighetene uten å gripe inn.
De barbariske tankene som holder liv i konflikten i Midt Østen, har allerede holdt stand i 300 år - fra den ene siden!. Det er hele tida Israel som er pådriveren. Folket på Gazastripen forsvarer seg som best de kan med de rakettene de har - det er det eneste de kan gjøre for å føle at de forsvarer seg i det heletatt. Folket kjenner ingen annen hverdag og fortsetter som de alltid har gjort. Som regel er det barn og andre sivile som drepes. Overgripere har alltid sine metoder og aggressiviteten holdes vedlike. Den såkalte freden i dette området er en Fred med krig hele tida.
Tapene er stort sett på Gazastripen. Det sies at det er fred i området så sant det ikke suser ei kule. Begge partene mener de er fredelige, men den ene parten har tre hundre års erfaring i å drepe naboen! Freden gjemmer seg med store, skremte øyne, ser det ut til. Med så mye krigføring og elendighet og brutte lovnader som krigen i Midt-Østen produserer, er det ikke rart om freden stikker hodet i sanden og blir der. Men kanskje ikke, for heller enn å være i sanden nå, kommer den store Freden og senker seg over Moder Jord øyeblikkelig - det kan kanskje bli Palestinas redning!
Området er fortsatt en aggressiv krigssone, hvor Israel ser på seg sjøl som eier av hele området. Nå resulterer dette i at beboerne i Gaza ikke får fred et eneste øyeblikk, og stripen de bor på blir stadig mindre. Beboerne på Gazastripen er ikke så velsituerte, men de sender raketter over til Israel som svar på teppebombingen derfra. Så lenge det er liv, vil de gi livstegn fra seg. En stormakt står bak Israel - USA - og derfor kan Israel drive denne krigføringen på ubestemt tid. Etter eget utsagn er de som bor i Israel Guds utvalgte. Etter utenforståendes vurdering er det uforståelig at ikke Gud er bedre til å velge. Den politiske verden ser på vederstyggelighetene uten å gripe inn.
De barbariske tankene som holder liv i konflikten i Midt Østen, har allerede holdt stand i 300 år - fra den ene siden!. Det er hele tida Israel som er pådriveren. Folket på Gazastripen forsvarer seg som best de kan med de rakettene de har - det er det eneste de kan gjøre for å føle at de forsvarer seg i det heletatt. Folket kjenner ingen annen hverdag og fortsetter som de alltid har gjort. Som regel er det barn og andre sivile som drepes. Overgripere har alltid sine metoder og aggressiviteten holdes vedlike. Den såkalte freden i dette området er en Fred med krig hele tida.
Tapene er stort sett på Gazastripen. Det sies at det er fred i området så sant det ikke suser ei kule. Begge partene mener de er fredelige, men den ene parten har tre hundre års erfaring i å drepe naboen! Freden gjemmer seg med store, skremte øyne, ser det ut til. Med så mye krigføring og elendighet og brutte lovnader som krigen i Midt-Østen produserer, er det ikke rart om freden stikker hodet i sanden og blir der. Men kanskje ikke, for heller enn å være i sanden nå, kommer den store Freden og senker seg over Moder Jord øyeblikkelig - det kan kanskje bli Palestinas redning!
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar