Når vi nå blir fullt bevisst, vet vi da hva illusjon er og hvor den opererer. Nå framstår illusjonen som så virkelig for oss, at vi greier ikke å skille den ut som det den er. Bare ønsketenkning! Forresten, illusjonen er ikke ønsketenkning engang, for vi ønsker jo ikke å lure oss sjøl, gjør vi det da? Vokser ikke illusjonen fram som ugress - den sprenger seg inn over alt, spretter opp på de forunderligste steder - er hardfør og lettanvendelig! Vi bruker den til både hverdag og fest - den er med over alt. Er vi så lettlurte? Nei, ikke tale om, det må være noe spesielt med illusjonen - ikke med oss. Illusjonen må ha noen egenskaper som er helt unike. Illusjonen godtas av alle og legges aldri under lupen. Alle har bruk for den til enhver tid. Hva er det med denne utgaven av livet vi kaller ILLUSJON?
Er illusjonen krydderet vi trengte for å holde ut i 3D? Det var sprekt av oss, for ikke å si dumdristig, den gangen vi brukte vår engleviten til å ta tigerspranget fra engleperspektivet til det tre-firekantede menneskeperspektivet. Vi ikke bare ville bli jordboere, men vi skulle til og med bli den mest primitive utgaven av 3D som kunne oppnås. Tror nok jeg vil kalle det dumdristig ja, for hva visste vi ...? Ja - hva visste vi? Kanskje vi visste hva vi hoppet rett opp i, kanskje vi ante og visste mye mer enn vi nå kan tenke oss til i denne mllomtilstanden mellom søvn og våkenhet som vi er i nå. Det er mye som tyder på at vi nok visste en god del idet vi tok spranget, men kanskje bleknet det på veien nedover? Blåste det bort? Nei da, men noe må ha skjedd som vi ikke ser så klart idag.
Det kan godt være illusjon det jeg sitter og skriver her nå også. Hva vet jeg, eller for den saks skyld - hva vet vi? Men slik har vi holdt på - vi har sjonglert med ord, vi har trodd noe, ment noe annet, hatt litt innsikt her og tatt noen sjanser der. Alt produsert i beste mening, men helt meningsløst som vektig kunnskap om det trengtes. Slik jeg manøvrerer nå, ser det ut som livet i 3D har vært brukbart for de fleste. OK - men hva vet jeg om det forresten her jeg sitter og fabulerer. Kanskje mange av de som leser dette, synes dette vrøvlet om illusjonen er noe møl? Det kan godt være selve herr Illusjon som er ute og hvisker noen ord i øret.
Det er ikke viktig hva som skjer, men at noe skjer. Få fortgang på de små grå ta ikke livet så alvorlig. Dette livet vet vi kanskje ikke hva det skulle være i utgangspunktet, om det skulle være noe i det heletatt. Kanskje er dette eksperimentet i seg sjøl uten noen dypere mening? Kanskje er det illusjon at vi innbiller oss den enorme tida vi har slitt sko og klær her også? Kanskje er det bare øyeblikket siden vi landet og nå planlegger vi å dra videre ut i Intetheten? Hva er Mennesket? Hva er Livet? Hva er alt sammen? Forgjengelig kun? Uten mål og mening. Men se på menneskenes spill - noen puttes i fengsel, noen læres avanserte metoder på dertil egnede skoler osv.
Det finnes hyller for enhver utfordring her på Jorda. Vi har ordnet og trikset og mikset, noen for seg sjøl, andre for andre, men alle ut fra en egeninteresse som nødvendig ballast. Vi har levd med et stort EGO alle sammen. Vi kan behandle egoet som et utskudd, men hvorfor egentlig? Jeg tror egoet har vært et meget nyttig redskap kroppen har gjort seg stor nytte av i de ulike situasjonene som kunne dukke opp på utsiden (i illusjonen). Det finnes jo ikke begrensninger overhodet i kreativiteten hva angår å plassere skremsler rundt omkring oss. Vi har mestret og utført bragder - vi har gitt hverandre medaljer og vi har trikset og spillet har gått sin gang ...
Og nå kommer den fulle og hele Bevisstheten tilbake, den vi la fra oss oss da vi inntok 3D (hva nå 3D er for noe?). Vi har skaffet oss en uant erfaring - kanskje har vi arbeidet oss tilbake til alle de ferdigheter vi måtte legge fra oss da vi steg ombord på romskipet Jorda? I tidas løp her på skipet har vi plukket opp en og en av våre avlagte ferdigheter, slik at vi nå er tilbake til start. Vi er vandrerne, vi har tumlet rundt om på denne kula, vi har falt i alle ordets betydninger, men vi har også reist oss igjen på alle vis - og ut fra alle slags utgangspunkt. Vi har greid brasene vi har lagt for oss sjøl. Kanskje har det alt sammen vært en meget omkalfatrerende og lærerik drøm?
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar