tirsdag 15. juli 2014

Å trø over en helt ny dørstokk

Slutten på 'Gammeltida' nærmer seg raskt, sier John Smallman, og legger til at Menneskeheten har blitt enige om å ikke la seg kue av noe.  Ingen undertrykking. Ingen kontroll eller noe annet.  Snakk om tøffinger!  Dette er oppløftende. Store statlige endringer er på vei over hele planeten, og det vil gi svære omrokkeringer i alt og alle. 'Alt' og 'Alle' er illusjon, men vi bruker den illusjonen ennå en tid, ellers blir det vanskelig å få meddelt seg oss mennesker imellom.  Vi vet jo at vi er EN, men altså, enn så lenge ...  Vi blir minnet om at det ene og absolutt eneste svaret er Kjærlighet.  Ja-ha, men vet vi hva kjærlighet er?   Ja, vi vet det langt der inne et sted.  
Så neste store bragd som venter, er altså å ta et dypdykk på stedet hvil.  Slappe av og la det stå til.  Illusjonen er et middel for at opplevelsen som menneske skulle bli så realistisk som mulig, og den realismen har holdt mål.  Ingen av oss har vel noensinne stusset på om vi var mennesker?  Kanskje noen blant oss har hatt et mer gjennomsiktig slør enn andre, men dette vet vi jo ikke.  Når agnet er så overbevisende og fristende, biter som regel fisken på kroken.  Idag kan vi fryse ved tanken på hvor inderlig vi har latt oss lure. Men så hadde vi altså en liten flamme inni oss som brente evig og blafrende, og den kan tas fram nå. Nå er tida inne.

Tukáte

Ingen kommentarer: