Min fantasi om fantasien ...
Vi skapte en gang en illusjon som skulle gi oss følelsen av frihet uten noens inngripen eller styring. Vi ville stikke oss bort ved hjelp av en drøm. Vi fikk ordnet det slik at drømmen ble spunnet inn i en planet, som fikk navnet Gaia / Moder Jord. Den var ment som skjulestedet hvor friheten skulle sette dagsorden. Det ble grepet inn fra universet (uten vår viten), og det ble opprettet en illusorisk dimensjon for oss som ble kalt 3d. Den var ment å forsvinne over tid. Nå har vi vandret uendelig lenge i denne en gang så etterlengtede drømmetilstanden, og 3d oppløses når vi forstår stadig mer - det var forutsetningen da det ble grepet inn bak vår rygg.
Flere av oss våkner opp og ser endringene i øynene - et helt nytt perspektiv former seg. Vi forstår nå at Jorda og 3d ikke er et sted hvor fortløpende utvikling av tankeevne eller andre evner, kan skje. Vi har bare gått i ring og repetert i uminnelige tider - dette demrer for oss nå. Vi har ikke ekspandert, men vårt system er nå topp utviklet og krever ekspansjon av seg sjøl - uten at vi helt er klar over hva vi vil. Vi ser oss rundt etter nye utveier, nye vinkler å forstå verden fra, nye måter å sette sammen tankene på og nye metoder for formidling og utvikling ut over det individuelle univers. Dette opptar mange av oss idag, uten at vi øyner dybden i det vi holder på med.
Vi har drept hverandre og også oss sjøl (selvmord) hele tida - nå er vi lei av det. Vi ser ikke at denne virksomheten er tegn på mer utvikling. Vi oppdager også at relasjoner brytes fort ned av egoisme som kommer inn og legger det øde, som er i bevegelse. Tillit er noe som fortsatt henger løst mellom oss aktørene på spillebrettet. Vi ser ikke så klart at en spesiell fødsel er igang, en fødsel hvor vi er både den fødende og det som forløses. Slik er det likevel. Vi er den som holder døra åpen og tar imot - samtidig som vi er den som kommer. Vi forlater ett oppholdssted for å innta et nytt. Den bevegelsen er vi i nå.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar