Verden der vi opplever livet som mennesker - er illusorisk og voldelig. Den som følger de daglige meldinger i aviser o.l. vil samtidig få en stor dose frykt inn i systemet sitt. På denne måten trekker illusjonen oss bare stadig lenger inn i marerittets verden. Nyhetsmedia lever av folkets frykt og spinner derfor videre på dette inntektsbringende stoffet. Vi lar oss trekke med og vi lar oss trekke opp, og den evige runddansen bare fortsetter og fortsetter inn i evigheten.
Husker jeg som lite knøtt satt og bladde i avisene. Først var det bildene som trakk, men ganske snart var det skrevne ord også innenfor huden - avis og bøker ble da mine følgesvenner. Det livet vi lever med våre rutiner og alt det medfører, det er for ensformig og tvingende sjøl om vi fyller på med lesestoff og andre gjøremål. Mennesket er skapt for å omgås andre og skapt for å være opptatt med noe når det sjøl ønsker det. Men vi er altså ikke skapt for tidsfrister og tvang!
Vi lever ikke etter vår indre styring eller lyst, men er tilpasset samfunnets ordninger sjøl om det forvitrer vårt eget system og ødelegger oss som mennesker. Vi blir styrt mot å tenke fram i tid eller tilbake i tid, sjelden hører vi at det er det gjeldende øyeblikket NÅ - som er viktig! Men slik er det - lev i øyeblikket NÅ! Nå går tankene til de stakkarene som i dette øyeblikk enten legger ut på sin lengste og farligste reise eller de allerede har kastet loss og driver for vær og vind!
Under slike tilstander er Mennesket fritt vilt for andre (!) for vær og vind. Stor som liten lider alldeles ubegripelig mye. Mennesker i denne situasjonen holder ut sult, kulde, fortvilelse, sorg og savn og alt som grusomt er - de møter hvert NÅ med sin siste rest av overlevelsesinstinkt. Når vi vet at verden kan brødfø alle sine mennesker, da er det ikke godt å forstå hvorfor noen er nødt til å gå rett i døden sammen med sin familie, liten som stor. Hva feiler det Menneket?
Kan årsaken til verdens tragedier ala dagens samfunn, ganske enkelt være alle menneskers grådighet? Det handler om den maskuline energiens evige jag etter MAKT! Spørsmålet om JEG blir gjenvalgt teller mest hele tida - glemt er de fattige, de psykisk syke, de fysisk syke, de allerede avmagrede, de gamle, de nyfødte og alle, alle andre grupper som ikke er nevnt, men heller ikke glemt. All lidelse bunner i det ene menneskets livskamp mot det andres maktbegjær.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar