tirsdag 17. november 2015

Fabelen i HakkeBakkeSkogen !

Hvorfor må noen absolutt tilrana seg makten over land i fredstid - ved såkalte valg? Hvorfor er det nødvendig å holde dette gamle valgsystemet vedlike - det er tuftet på gammel tankegang om slik strukturen i samfunnet var for hundre år siden. Idag er ikke de gamle funksjonene nødvendigvis levedyktige - da folk tenker på en annen måte nå! Det skulle forresten bare mangle!  Vi har andre leveregler som passer bedre fordi dette er regler som allerede er tilpasset den nye tankegangen. Det foregår tross alt en utvikling som kommer et lite stykke videre for hver dag som utvikler seg.

I tillegg til dette grunnleggende systemet vi holder ved like, så er det heller ikke lenger de norske 'tenkerne' som er vokst ut av tankegangen her - som driver systemet videre - nå er landet spekket med tilreisende fra andre og fjernere verdenshjørner som blander seg inn i valgprosessene på alle plan i samfunnet vårt. Med denne endringen er nå samfunnet på fri flyt inn i en gråsone hvor vi egentlig ikke vet hvilken farger som blandes.  Dette er noe jeg ser med undring fram til etableringa av.  De 'tilreisende' liker landet så godt at de mener seg istand til å ta over ledelsen med det samme!

Det er den store og aller verste tabben noen nyinnflyttere til et land kan gjøre.  Dette får det dormende villdyret til å våkne - det som ligger i genene og tar vare på den intakte delen av vikingsjela i oss - den som er troendes til hva som helst i fæl vikingtradisjon!  Denne delen slippes nå løs i den trauste kroppen som skjuler også slike uttrykk, men ikke bare skjuler kroppene villdyret - de slipper det løs også!  Når dette villdyret våkner, kan jeg på forhånd si - da ønsker alle flyktninger seg milevis fra Norge - de kan kunsten å rømme og dermed aner vi bare susen over tretoppene. Svisj ... !

Slik gikk det den gangen da gamle Mor Norge ble presset av folk fra ymse oppdragelser hvor ordene har sust om hverandre og ikke alle har vært like velformulerte og troverdige.  Men inntrykk har de gjort og innhugg har de også gjort i samfunnets støtter her i landet nå, så hele forskalingsverket vakler og moderhuset rister i sammenføyningene.  Den store katastrofen nærmer seg, og den kan så vidt også høres i det fjerne.  Det dundrer i skylaget - himmelen rister, malurten i begrene flyter og i verden rundt oss ser det ikke særlig innbydende ut.  Nå er det rett før noe bryter idyllen!

Men det som bryter og det som brøt har ikke noe vilt over seg idag, det er den store Stillheten som har brutt ut. I den samme vikingtradisjonen trenger óg den moderne utgaven å falle til ro etter et raid eller to - så også denne gang!  Vikingsjela snorker! La den snorke - la den sove ut rusen og beruselsen - alt sånt lager bølger. La den snorke. La den bølge. La den sove. La den drømme om at den rømmer og rømte, men vekk den ikke så eventyret begynner forfra igjen, og forfra og forfra - gang etter gang, etter gang - det vil ikke gamlemors barn og denne gangen er det de som bestemmer ene og alene!

Tukáte

Ingen kommentarer: