Noen tanker fødes for å føres videre ut i den store verden for å skape en Nyvinning, andre tanker for å forsvinne igjen etter en tid. Et Menneske er alltid landingsplass for en flyvetanke på luftetur. Tanken slår seg ned, kikker seg om på hvilket landskap den har dumpet ned i. Ser det bra ut, slår Tanken seg til ro en stund og går litt rundt for å gjøre seg kjent.
Lukker opp dører og lukker igjen dører, samt gjør seg opp en mening om landskapet som helhet. Hva er mitt ærend her, tenker Tanken, og ser seg rundt. En dør står allerede på gløtt og Tanken kikker inn som tanker gjerne gjør. Da observerer Tanken at det nettopp har vært spørsmål etter dens nærvær, uten at noen av de tilstedeværende kjenner denne Tanken som kun er på luftetur.
Eller kanskje heller en liten inspeksjonsrunde, kan vi kanskje også kalle det. Det er slik nye tanker plukkes opp og blir kjent for den store verden. Nok om det, Tanken griper tak i et dørhåndtak og skyver døra helt opp og der oppdager den, at nå er den klar til å stupe ut i det ukjente. Tanken trekker pusten dypt inn flere ganger, den benytter seg nå av de dypeste åndedragene den har lært.
Så i et øyeblikks forvirring er Tanken allerede presentert for den store verden, den Tanken som vi nå kjenner og som rommer følelser for samling av slektsmedlemmer for å skape et Slektstre som skal vokse seg stort og fram og se dagens Lys sammen med mange andre ukjente greiner. For en berikelse, tenker Tanken, og som tenkt så gjort og med dette er verden beæret med et Nytt Slektstre.
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar