Det jeg skal skrive om nå er jeg en novise på, men jeg hiver meg ut på dypt vann med det samme. Det får gå som det vil, jeg håper på lys våkne lesere som skjønner hva jeg skriver om og hvilket poeng jeg vil ha fram. Jeg tenker: Å skrive og å lese er en tosidig prosess, men vi vender oss alltid bort fra oss sjøl når vi snakker med andre og forøvrig - ansiktet står der på toppen av kroppen og speider utover verden - bort fra oss sjøl.
Når jeg så snakker med noen som står utenfor meg, så MÅ jeg jo se utover fra meg sjøl. Dette er en nødvendighet, men samtidig så er det også en fordreining av virkeligheten. Jeg ser bort fra meg sjøl, og dermed er det lettere enn lett å glemme seg sjøl! Som om ikke dette er nok, så vet vi at alt utenfor oss ikke eksisterer - det er illusjon - og en nødvendig del av 3D sin forføring. I denne posisjonen glemmer vi oss sjøl helt - et helt liv.
Når vi tenker på andre, eller snakker om, eller med, andre enn oss sjøl, da tenker vi utover og bort fra oss sjøl, det er det eneste fornuftige liksom som vi lærte i 3D. Men hvorfor lærte vi dette? Kanskje det var fordi 3D skulle lære oss det fordreide for at vi riktig skulle kunne boltre oss i illusjonen, glemme all fornuft og da bli et lett bytte for Anunnaki og hans likemenn. Vet vi om alle snarene Anunnaki la ut for oss en gang i tida? Vi gjør vel ikke det.
Vi ser ut i intetheten og innbiller oss at der lever det fullt opp av andre mennesker, samtidig som vi forfekter at vi alle er EN ! Vi er alle EN på den måten at vi er forbundet med energi. Men hvor mange av oss tenker på det i det avgjørende øyeblikket som hele livet sett under ett - egentlig er? Alle tenker vel at verden er full av fremmede og totalt ukjente mennesker, pluss familiemedlemmer og andre slektninger. Er det ikke slik det er da?
Men - alle er vi midtpunktet i våre egne liv. Det er ikke utenfor oss det skjer. Nei, det er inni oss alt sammen. Derfor må vi rette blikket innover både når vi snakker om oss sjøl, og når vi tenker på oss sjøl. Vi er EN. Vi skal legge bort 3D-hammen nå, og ta på oss 5D-hammen. Derfor må alle tenke over dette med hvor vi er, og hvor vi ser, inn i oss sjøl eller ut fra oss sjøl? Det er viktig; Hva sér Jeg?
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar