Sukk - Hvordan organiserar vi oss på denne planeten - Jorda?

Det er mange som tenker bankhvelv, der andre tenker himmel. Himmelen er ikke ute i stratosfæren eller enda lenger borte. Himmelen er på Jorda den om den skapes av menneskene.  Hittil har den vært en ønskedrøm kun, men har nå en viss mulighet for å bli etablert. Det spørs bare på de som holder igjen.  

Slipper de taket snart?  Iliuka tenker på de fattige blant oss, og sier:  "Til de som har lite, gi dem rikelig. Gi dem det de trenger. Gi dem mat i magen, tren sinnet deres og gi dem muligheter. De som lever i rikdom eller bekvemmelighet har god råd til å gi til de som er uten."

Og jeg lurer på, hvorfor er de 'rike og mektige' så tilbakeholdne når de har den overfloden de tydeligvis har. Hvem har gjort den mulig? Jeg ser ikke at Jorda skal være et bankhvelv, som skal fylles med penger og deretter okkuperes av de som bare tenker penger - og så skal alle andre gå med 'lua i hånden'.

Nå får de se til å endre denne holdningen, komme seg ut av 'go'stolen'. Hei du rikmann, hvem du nå er, del noe av rikdommen din med 'de tilreisende' og alle de andre som har lite å rutte med.  'Gi så det monner', heter det ellers og det sier vi nå også - gi så det monner.

Det er kanskje en uvanlig oppfordring dette, men det er i en uvanlig tid den kommer også.  En tid som den vi har nå, har aldri eksistert tidligere - vi er på en strekning nå som tilsier at vi alle skulle hatt muligheter for overflod, men fordi det er så mange som er gjerrige og påholdne i sin lille sfære, stopper det hele opp.

Planeten, som er på vei oppover i frekvens, greier ikke å trekke denne byrden fortere, sjøl om vår kjære Moder Jord er en 'byrdebærer', av rang.  Hun har tatt våre byrder og slitt seg gjennom 'ild og vann' for oss. Hun har hevet sine frekvenser slik at hun egentlig skulle avansert nå, men 'noen' holder henne igjen.

Oppfordringen her har en dypere bakgrunn enn det som oppfattes i første omgang.  Alle med mye 'jordisk gods', må dele dette frivillig og av sitt eget hjerte.  De skal innse dette sjøl som ledd i sin egen oppvåkning. Uten denne, deres egen inngripen, gir de ikke av hjertet, men av plikt. 

Tukáte