Vi er på glideflukt inn i noe nytt - noe nytt vi fornemmer er en smule mystisk, helt ukjent og ikke så lett å forutse hvordan utvikler seg. Hva består det nye i? Noe vet vi, men likevel er det ikke bare å si, at slik og slik blir det, men vi forutser at litt av det gamle blir med som nissen på lasset. Kanskje? Kanskje ikke! Nei, vi blir fort usikre når en bestemmelse skal tas i dette. Vi kan ikke forutse noe som helst, føler vi, men noen likheter med det vi allerede kjenner til, må det vel bli? Eller ... ?
Hvordan blir det å vite at alle vet? Bare dét gjør en stor forskjell, i alle fall i den første tida. Alle vet alt om alle og alt! Det blir veldig uvant. Det gamle livet blir strøket fullstendig ut, og dermed også tanker og minner i alle tidligere retninger blir tilbakelagt. Nå er det nåtida som gjelder, den tida som er blank og ren - og vi med den. Alle nyfødte kommer inn med fullt opp av viten om framtida eller nåtida, men med blank fortid! Alle er innrettet framover, ingen vender blikket bakover ...
Vi hilser det nye NÅ velkommen! Velkommen inn i livet på Jorda. Tenk at vi er så heldige å få oppleve denne overgangen! Det er så stort - det er vanskelig å gripe. Vi er så vant til menneskets utilstrekkelighet, at det motsatte ikke er noe vi glatt svelger. Vi er vant med triste miner, og negative kuvendinger. Kort sagt, vi er mest 'vant' til å snu ryggen til våre medmennesker framfor det motsatte - smilet, gleden og det positive uttrykket - hvis vi viser noe i det hele tatt!
Jeg gleder meg over alle menneskene (inklusive meg sjøl), som alltid skal være blide og vennlige, totalt blottet for det negative. For en tilværelse, og for en glede og for noen følelser og for en tilstand å være i hver eneste dag! Bare dét gir paradisiske fornemmelser, for ikke å snakke om alt som følger i kjølvannet ... Det slår meg, at denne tilstanden har så menn vi mennesker fortjent, etter en evighet i nedovepekende retning, hvor avgrunnen slikket seg om munnen i det fjerne ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar