Kattens ro og menneskets uro

Er utsikten (e) heller uklare?  Ja, de er like gjerne uklare som det motsatte.  Det er ikke noe i denne verden som borger for at det vi, hver enkelt, har som utsikter skal kunne innfries.  Overhodet ikke.  Du kan kalkulere med hva det skulle være, men er det et 'overhode' et sted, kan du være sikker på at du ikke får det slik du skulle ønske. Kanskje er det akkurat den stien vi har valgt for oss sjøl.  Den vriene og vanskelige, den som gjerne haren har gått opp.  Og det er forskjell på de to størrelsene!  

Stor forskjell kan det også være.  Det er forskjell i bevegelighet gjerne, i alle fall når sammenlikningen går mellom haren og utgaver fra det såkalte siviliserte samfunn. I de siviliserte samfunn rører ikke mennesket så mye på seg.  Det er så sivilisert! Tegnet på dét, er nemlig at en går fra mye bevegelse og presser kroppen inn i mer statiske øvelser, der det er om å gjøre å røre seg minst mulig.  November er en avgjørende måned også med hensyn til rørsler.  

Det er en følelse i folket nå, av at mangt må avsluttes.  Det gjelder både generelt og spesielt.  Energiene er i sving, og det merkes på været og alt som rører seg forøvrig. Det er et fyk, som gir seg til kjenne over alt.  Når energien har det så travelt som nå, føler menneskene at de må henge på. Vi svuppes rundt og må hele tida finne sannsynlige årsaker for våre travløp hit og dit.  Vi skulle heller hatt kattens ro!   

Piet Hein sier det slik:

                      KAT  OG  MENNESKE

                                            

Prolog (ikke anvendt) ved åbningen af en katteudstilling.

    

                      Det respektable ved en kat

                      er, at den tåler alt det pjat, 

                      hvortil vi mennesker gir os hen

                      i vores reaktion på den.