For å finne ut mer om tanken, må vi på med dykkerdrakten ...
Jeg leser stadig vekk at vi har ventet i evigheter på det som nå skal skje. Jeg sier og skriver det jeg også. Men har vi det? Går vi mennesker og venter på at akkurat dette skal skje? Er vi så klartenkte og bevisste når vi vokser opp og i tillegg skal utforske en helt ny verden?
Det har slått meg i det siste at vi tenker og antar både det ene og det andre, men det trenger da ikke å ha noe med realiteter å gjøre. Slik er det sannsynligvis med mye. Vi har så lett for å se, og si, og mene mye som reelt ikke er underbygget av en dypere viten. Vi snakker ...
Vi hopper i det og håper det beste - eller kanskje ikke det en gang. Vi trykker bare på autopiloten og lar det stå til. Men litt er endret nå, derfor kommer slike tanker og banker på til noen av oss. Du, hei - tenk deg om da, det er mye mer her du må se og ta hensyn til, sier en ukjent stemme.
Og fortsetter ... Ikke hopp over meg da, jeg ligger her og fekter med armer og bein - jeg vil bli tatt hensyn til. Jeg vil at du skal skrive om meg, fortelle min historie, sier stemmen og er tydelig opprørt. Hva er dette for noen tanker, tenker jeg, og ser granskende ut i lufta. Hvor ...? Hva ...?
Der ser du - hører jeg liksom i det fjerne. Det er mye som skjer og som du ikke får med deg fordi du bare gjør som du er vant, ser bare det øverste laget av alt. Men vi som lever dypere enn deg vi har et helt annet liv, og det livet er fortreffelig for oss og helt ukjent for deg.
Vi derimot, vi kjenner til deg og det flate livet du lever. Sjøl om vi ber deg gå i dybden så betyr ikke det at vi ligger flatklemt under skosålene dine. Nei da, vi er ganske oppegående vi - på mange vis. Vi er kunnskapsrike. Vi er omtenksomme. Vi er sjølforsynte av alt. Vi kjenner ikke savn.
Vi kan lett få det vi trenger. Vi får det via tanken. Nå trenger jeg ... , er de magiske ordene ... Det blir som når du bestiller noe, og får noen til å komme med det. Vi tenker tanken bare og så har vi det vi trenger. Tanken er vårt oppkomme. Tanken er vårt ALT, men hva er en tanke?
Hva en tanke er som spørsmål, er ikke så forlokkende. Det er det derimot innholdet som er. For hva er en tanke? Hvor kommer den fra? Hvor lever den til daglig? Hvilket liv lever den? Har den familie? Har den slekt? Er det foreldre og barn i denne rekken? Eller er det bare EN?
Vi sier også, at tanken slo meg. Kan det være mulig? Gjør det ondt når tanken slår? Kanskje tanken har en helt annen definisjon av ordene, enn det vi har. Det må jo være tanken sin tanke, for det er en tanke. Tanken slo meg. Den slår til og med. Hvorfor sier vi det vi gjør? Hvem kom på det?
Trenger det å være bestemt av noen. Noe? Noe bestemmes, men bestemmes noen? Tanker bare kommer, ramler i hodet på folk, kastes ut og slås tilbake. Hva er dette for noe? Vi går ute, vi ser og opplever mennesker og alt annet, men det kryr også av tanker som vi ikke ser.
En umulig oppgave å løse ...
Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar