Hvorfor skrives det så mye om det samme, når det kanaliseres? Er det en viss unote som har spredt seg, fordi mottakeren ikke kan begrense seg? Eller er det senderen, som ikke kan begrensningens kunst? Jeg ser på kanaliseringene, de er så lange, så lange, mens innholdet egentlig kunne vært sagt med noen få ord.
Er det vår verdens volumisering dette? Alt skal være så stort. Det skal gjøre seg bemerket, det skal dominere bildet. Når til og med de som sender meldinger tilbake til Jorda, heller ikke begrenser ordvalget. Eller er det jordboeren som har et stille ønske om å gjøre inntrykk?
Kan det være min reaksjon på mange års lesing av kanaliseringer og åndelig stoff, som får fram slike tanker? Jeg er rett og slett lei, lei all denne 'tyggegummien'. Jeg er kommet til en skillevei. Jeg har sendt tanker til universet om en ny retning hva dette angår. Vi får se ...
Ja, vi får se. Jeg tror vi må få en forståelse mellom sender og mottaker; alt må heretter forfattes i korthet. Vi er så opplyste nå, at vi trenger ikke drøvtygging. Vi har kjempet oss igjennom et par tiår med millionvis av ord. Det er nok. De som kommer etter oss, er om mulig mer langtkommen i forståelsen. Bort med det overflødige.
Tukate
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar