Å bite seg sjøl i halen

Vi blir født inn i verden som knøttsmå, biologiske vesener.  Vi er uvitende om så mye, eller kanskje jeg skal si; vi har et smalt register å spille på. Gråt og glede.  Det som kunne gitt oss en pekepinn på hva vi egentlig er, er beslaglagt på andre siden - før vi slapp over grensa. 

Da er det en skikkelig 'aprilsnarr' for oss å løse opp i floken LIVET, når vi uvitende begynner å boltre oss på den tillatte siden av grensa.  Floken - er menneskelivet som er vårt utgangspunkt, og vi kan heller ikke bare snu i døra!

Personlig synes jeg ikke det er så merkelig, at vi prøver og feiler og det til gagns under slike forhold. Det kan godt være at dette livet oppleves som helt umenneskelig for den lille krabaten. Når noret vokser til, får det høre; livet er eget valg!  Da begynner noret å løpe ... 

Og det løper og det løper i liner - livet ut.  Noen løper rett inn fengselsporten, mens andre løper på den røde løper!  Alle har samme mål - å finne seg sjøl.  Ingen vet hva det er, det ble jo konfiskert på grensa, men ha det tilbake vil alle.

Så kan vi mene forskjellig om dette livet!  Noen mener de har et spennende liv, mens andre mener det motsatte.  Alle er opptatt av det samme, nemlig å finne det som ikke syns - svaret på det vi er.

Se for deg alle arbeidsoppgavene mennesker holder på med for å finne hemmeligheten.  Noen graver seg gjennom fjell, andre gjennom ord.  Noen traver fjell og fjord. Alle går løs på selveste Moder Jord.

Det er godt gjort av mennesket, at det holder ut.  Det er godt gjort av mennesket, at det er så seiglivet.  Det er godt gjort av mennesket, at det har humøret på topp.  Det er virkelig en bragd å lete i mørke etter sin egen verdi!

Tukáte