Det er enkelt å tro at jeg er slik, og ikke slik. Tro forveksles ofte med det å vite. Det er enkelt å tro at jeg kjenner meg sjøl, men vet jeg noe sikkert? Det er enkelt å tro at jeg kjenner andre også, men det blir på de samme premisser. Jeg ser for meg den 'andre', og tar det for gitt at det jeg tror og ser - er vedkommende - og det er alt! Hva eller hvem er det jeg 'kjenner'? Ingen bestemt, men kun en blanding av tankekonstruksjoner rundt én person - eller flere - alle!
Alt er tankekonstruksjoner til enhver tid. Tanker er flyktige, de er følelses-skapende og kan føre meg totalt på villspor. Det tenker jeg ikke alltid på! Dette er det viktig for meg å være klar over hele tida når jeg skal lage meg 'bilder' av noe eller noen. Bilder som skal være holdbare en stund - eller alltid. Jeg tenker for å finne det store svaret til enhver tid, innbiller jeg meg. Finnes det 'store' svaret? Det 'store' svaret finner jeg vel ikke, fordi det ikke finnes - tror jeg! Dette er det lett å overse.
Det heter; "Jeg skal godta meg sjøl - og andre", samtidig som jeg kjenner til at det i samfunnet også heter; "Gjør du noe som går på tvers av samfunnets regler, så skal du straffes". Å straffe en person, samtidig som repekten for vedkommende skal være der - er vel en sjølmotsigende tilstand som det er lett å miste oversikten i - med hensyn til det 'store' bildet?! Det ser for meg ut som om vi har godtatt et pro- og kontra-samfunn uten å forstå hva det innebærer. Eller ...?
Bare reflekter videre ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar