I 2008 skrev jeg om den nye bevisstheten vi alle ventet på, og hadde store tanker om. Ny bevissthet som sådan, var et relativt nytt begrep den gangen. Jeg husker jeg var nysgjerrig på hvordan vi, menneskene, nå skulle utvikle oss - hvordan en ny bevissthet ville arte seg. Hva kom til å skje? Det var best å skrive om fenomenet, så kanskje et svar kom! Jeg husker også at jeg opplevde og så både det mørkeste mørke og det lyseste lyse, under skrivingen. Det var livaktig og lærerikt og ikke minst, spennende. Som tekst ble ikke dette stykket så omfattende når det var ferdig, men i mitt hode den gangen - fylte det alt. Dette var nytt og det var interessant! At alt er mer gloriøst i tanken enn i virkeligheten, er hevet over tvil - likevel, det var et utrolig livfullt stoff å ha løpende omkring der oppe. Jeg koser meg alltid når det smyger nye utfordringer inn i sinnet - for bearbeiding. Det blir som å løpe bortover og framover, på kryss og bakover, rett og slett - å leke 'Gjetteleken'. Morsomt, utfordrende og ikke minst - helt oppslukende.
Enda en evighet gikk ... . En dag kjente det Lille lyset at det hadde en slags annen lysfølelse igjen. Det Lille lyset begynte å se flere lysglimt rundt omkring seg, men forsto ikke noe av hva det var. Etter hvert skjedde det mye mer - det ble enda flere lysglimt. Med tida kjente det Lille lyset at det var som om det hadde noen uforklarlige opplevelser inni seg, men alt var bare fornemmelser. Det fortsatte å tumle rundt tilsynelatende uten mål - det tumlet og tumlet - fortsatt i mørke. Det Lille lyset visste ikke noe med sikkerhet enda, men kjente en slags vibrasjon. Det Lille lyset fikk enda en ny følelse - glede. Det syntes det var godt å se de andre lysglimtene. Det begynte å fantasere opp historier.
"Det var en gang et stort Rom som inneholdt kun Lys. Dette er legenden om da Bevisstheten i dette rommet kom på at den ville ekspandere - lage nye Lysrom med ekspandert Bevissthet. Det Store lyset skulle, og måtte ekspandere, strekke seg utover - bli mer effektiv og stråle enda sterkere og dekke større områder. Det var et stort og nødvendig behov som ikke kunne ignoreres. Det kikket på sitt eget senter (hjertechakra) og tenkte at lyset der var som skapt for å utføre denne oppgaven - vist som det var. Her i midten av det Store lysrommet var jo essensen av all bevissthet samlet - der skinte lyset sterkt og strålende i felles følelse og styrke. Lyset der var som tiltenkt et omfattende eksperiment. Det lille lysområdet i sentrum av rommet ble spurt og gikk med på å være testområde - sa seg villig til å begrense sin kraftige lysstyrke for heller å bli liten, svak og til slutt uten synlig lys.
Det var en enorm oppgave som skulle løses, men entusiasmen var på topp hos hele Lysstrålefamilien. Det var helt nødvendig at noen tok på seg denne enorme oppgaven, det var de enige om. Det Store lyset sto samlet i valget som ble tatt om å avgi et lysområde til dette formålet. Det Lille lyset ble lovet at det etter denne store testen, igjen skulle bli like skinnende og strålende som før - om ikke enda sterkere. Samtidig ble det også bestemt, at forberedelsene til gjenforeninga med dette lille NYE lyset - skulle startes samtidig. Ingen nevnte at det skulle ta flere milliarder år før det Nye lyset var helt utviklet.
Det Store lyset visste med seg selv, at det skulle holde et våkent øye med det Lille lysets ferd i mørke, det som var villig til å bli så bitte lite og tåkete og ikke lenger stråle som det pleide. Eksperimentet var helt nytt for det Store lyset også - det var aldri tidligere blitt planlagt noe så altomfattende og samtidig så dramatisk. Det var en lang og fantastisk prøve med utviklinga av Lyset og lysbevisstheten som med dette var satt i gang. Det Lille lyset skulle atter en gang få sin strålende tilstand tilbake. Dette løftet måtte holdes - det var et godt grunnlag å forske på, mente det Store lyset. Dette var Lysets ekspansjon. Menneskehetens enorme utvikling.
Det Store lyset strålte tilfreds. Det skulle i mellomtida holde overoppsyn med det Lille lyset og det store forsøket som var satt i gang. Det var stor spenning i hele Lysrommet rundt det nye prosjektet. Når ville den første strålen vise sitt skinnende svar på at den hadde knekket koden og våknet til live igjen. Når ville den første lysmeldingen komme som beviste at det Lille lyset var blitt som før testen tok til - ja, til og med ville det blitt utvidet - blitt mye sterkere.
3D (tredje dimensjon)
Inne i det Lille lyset var det nå blitt tyst og stille uten glede og fryd. Fra nå av var det Lille lyset omgitt av et tett mørke. Når det igjen kom til å glippe med svake lysglimt, ville det være omgitt av stummende mørke. Det ville ikke føle noe. Det ville være alene og omgitt av kulde. Men det Lille lyset hadde ingen forestilling om dette nå, og var derfor helt rolig. Det hadde glemt alt det hadde opplevd i samværet med det Store lyset det hørte til. Der hadde det vært skinnende varmt, livlig og glad og alle lysstrålene hadde strålt i frydefullhet og dans.
Inne i det Lille lyset var det nå blitt tyst og stille uten glede og fryd. Fra nå av var det Lille lyset omgitt av et tett mørke. Når det igjen kom til å glippe med svake lysglimt, ville det være omgitt av stummende mørke. Det ville ikke føle noe. Det ville være alene og omgitt av kulde. Men det Lille lyset hadde ingen forestilling om dette nå, og var derfor helt rolig. Det hadde glemt alt det hadde opplevd i samværet med det Store lyset det hørte til. Der hadde det vært skinnende varmt, livlig og glad og alle lysstrålene hadde strålt i frydefullhet og dans.
Omsider ... , etter en evighet i det kalde mørke rommet begynte det Lille lyset å sende ut små, svake lysglimt. Det Lille lyset var enda fortumlet av mørke, kulde og tetthet. Det Lille lyset var blitt så lite og mørkt - det var bare som en usynlighet i alt det andre mørke. Hva skjedde med det Lille lyset fra det ble ett med tettheten - til det kom spede små antydninger til endringer? Det skjedde mye, men det Lille lyset visste ikke hva det var - det hadde ikke kontakt med de vanlige stråle-sansene sine. Det Lille lyset ble virvlet hit og dit og fortumlet støtte det stadig på mørke rundt seg.
Enda en evighet gikk ... . En dag kjente det Lille lyset at det hadde en slags annen lysfølelse igjen. Det Lille lyset begynte å se flere lysglimt rundt omkring seg, men forsto ikke noe av hva det var. Etter hvert skjedde det mye mer - det ble enda flere lysglimt. Med tida kjente det Lille lyset at det var som om det hadde noen uforklarlige opplevelser inni seg, men alt var bare fornemmelser. Det fortsatte å tumle rundt tilsynelatende uten mål - det tumlet og tumlet - fortsatt i mørke. Det Lille lyset visste ikke noe med sikkerhet enda, men kjente en slags vibrasjon. Det Lille lyset fikk enda en ny følelse - glede. Det syntes det var godt å se de andre lysglimtene. Det begynte å fantasere opp historier.
Utviklinga av det Store lyset var med dette godt i gang. Det visste fortsatt ikke det Lille lyset noe om - enda det var den direkte årsaken til at det Store lyset kunne utvikle seg. Det var slik det fungerte. Det Store Lyset kunne ikke komme noen vei med sin utvikling, uten det Lille lysets erfaring fra mørke til oppvåkning. Innsamling av erfaring i ensom vandring med mange tilbakeslag - det var noe som ville gi sterkt lys det! Det Lille lyset måtte tumle i det kalde, mørke rommet og finne ut alt på egen hånd om hvordan det skulle kunne lyse sterkt igjen. Det Lille lyset ante ikke hvor stort oppdraget var - det forsto ikke at det fantes noe annet enn mørke og kald tetthet. Det Lille lyset måtte enda vente i flere evigheter før det fikk vite hvilken vandring det i virkeligheten hadde vært ute på."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar