Hva er den egentlige forskjellen på kvinnearbeid og mannsarbeid gjennom tidene? For det første at mennene hadde fri tid, mens kvinner ikke hadde noen tid til fri disposisjon. Kvinners arbeid hørte til i heimen og det var der det foregikk det som skulle engasjere kvinner iflg. mannen. Det er den største årsaken til at kvinners stemme helst ikke lar seg høre, før langt inn i moderne tid. Kvinner hadde slett ingen fri tid, de var opptatt i heimen med å legge til rette for mann og barn hele tida. Den første tida dreide seg forøvrig ikke mye om barna heller, men bare om mannen. Mennene var alltid den viktigste og den egentlig viktige, av de tre hovedgruppene en familie besto av. Det var opplest og vedtatt av mannen, og ordningen lot seg ikke rikke for endringer før langt inn i moderne tid.
Men var det slik i den borgerlige leiren også? Borgerlige kvinner broderte! Det var brodering på høyt plan blant borgerskapets kvinner og ellers lærte kvinnene å sitte på en stol, se fornem ut, være pent kledd og ellers ikke gjøre et dags arbeid så langt som året var. Arbeidet hadde de hushjelper til! De borgerlige nøt livet da, som nå. Det var nok en god lærdom å få med seg. De borgerlige har pakket inn skitten sin på noenlunde samme måten hele veien, fram til idag. Det har vært med noen godt innøvde manérer og noen meget brukbare triks med påfølgende orddekning. Slike gjentakelser ligger som breie autostradaer gjennom livene våre, de strekker seg fra tidsepoke til tidsepoke og med epokens regler for både god og dårlig folkeskikk.
Det er bra at moderne kvinner ikke fantes i den aller første tida. Moderne kvinner var sikkert ikke født da! Imidlertid tok det ikke lang tid før tida innhentet kvinnene, de ble moderne og dermed skjøvet inn i datidens 'rampelys' - heller ufrivillig enn det motsatte. Kvinners krav ble synlige og mange menn formelig besvimte, til skade for sin flosshatt, av slik hårdnakkethet. At de kunne! Hvor hadde de sitt hjerte? Hvor var følelsene for mannen? Hvor var deres ansvarsfølelse for familien? Var kvinner gått fra forstanden? Spørsmåla sto i kø og de krevde sin rett, de måtte besvares! Det var borgerskapet som rørte på seg og svarene måtte de ha. Menn hadde lenge nok vært ignorert i denne saken (alt dreide seg om menn (!), men de ante et ulmende kvinneopprør og måtte stoppe det.)
Landsbygda hadde sine ressurser som hadde trosset vær og vind og stedige bondetanker, så kvinnene mobiliserte blant sine egne. Kvinnene fantes og modige var de! De ble trukket fram av andre kvinner, geleidet til talerstolene og der kom de med det de hadde på tungespissen. Og det var stort sett det kvinner fra landsbygda var opptatt av - problemer. De øynet påbegynte problemer rundt seg og aksjonerte fortere enn svint. I mennenes forsamlingslokaler var ikke dette helt dagligdags kost, men kvinnene var ikke til å stoppe - de klatret og kanskje krøp til talerstolene etter - kuprinsippet. Den indre dialogen sa som så; "du tror du kan, men ikke prøv deg ...", og så stormet de menns talerstoler som var de kyr, med tankene fylt av uhyrligheter som f. eks. fedrene til barna og mødrenes liv!
Bare et sveip over en svunnen tid jeg ikke har lokalkunnskap om. Tukáte
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar