Jeg har ikke noe svar på dette spørsmålet. I denne omgang vil jeg kun reflektere en smule over det som ofte skjer, men som ikke problematiseres like ofte.
At vi angripes av sykdom.
Er det for at kroppen kan bli overlevelsesdyktig av at syke områder utbedres, eller er det for at vi har fått en utslitt kropp allerede i startgropa.
Eller er det noen av delene i kroppen som ikke står like perfekt til de andre delene.
Eller hva er det. Som sagt, jeg vet ikke.
Jeg ble i alle fall syk dette året, det vil si, jeg begynte å merke det allerede for et par tre år siden - det forstår jeg nå når jeg har blitt mer kjent med symptomene.
Igjen - nå er alt borte av små og større tegn på noe som kan være illevarslende.
Jeg kom heim i går, og føler meg helt frisk som jeg var før dette ubehagelige startet.
Har ikke den store og klare oversikten over det jeg har vært igjennom - muligens er det en smule verre enn det jeg forestiller meg.
Det var en 'stor' operasjon, sa legene.
Nå er sikkert leseren spent på hvilken del av kroppen min, som har vært igjennom noe helt uvanlig.
Det er hjertet - krumtappen! I alle fall rekner jeg hjertet for å være relativt sentralt i et menneskes liv.
Det kjentes slik ut da det sto på som verst.
Hjertet er avhengig av tilførsel av friskt blod hele tida, men tilførselsårene i hjertet var tette!
Jeg pustet nesten ikke da jeg kom på operasjonsbordet, sa de orienterte.
Til denne historien hører også at jeg, til legenes store fortvilelse, sa nei til operasjon første gangen jeg fikk spørsmålet.
Det var våren 2012.
Så fikk jeg tilbakefall senhøsten 2012, og havnet på sykehuset igjen.
Jeg var nei-menneske da også - først, men plutselig ombestemte jeg meg til min store undring.
Jeg ble ja-menneske!
Jeg ville opereres, og havnet på operasjonsbordet før jeg visste ordet av det. De tok ingen sjanser denne gangen.
Operasjonen gikk veldig bra - en superflink bestemor fra Sør-Korea, fikset det hele - og smilte sitt unge smil etterpå.
Jeg har ikke kjent noe ubehag i ettertid.
Så her sitter jeg, nyrestaurert kan vi si, med nye årer i hjertet direkte importert fra høyrefoten.
Jeg må heller ikke glemme den viktige klaffen - som ikke fungerte.
Men nå klaffer det. Alt sammen.
Jeg må bare bruke litt mer tid på å akklimatisere meg i min nye form, så kan jeg nyte våren i lange drag når den kommer med suset i tretoppene.
O - vår med din glede!
Har jeg så funnet svaret på hvorfor mennesker blir syke. Nei.
Enn så lenge må jeg - og vi - forsone oss med halve svar når det gjelder det meste.
Det varer heldigvis ikke så lenge nå, før all uvitenhet er snudd til viten.
Og vi alle vet!
Jeg har flere tanker rundt dette emnet, men de skal modnes mer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar